Home / Skying / Ut på Ski, aldri Sur

 

Man er da ikke norsk om man ikke går på langrennski! Hvem har vel ikke hørt den før? Vi nordmenn er født med ski på beina! Jeg kan ennå huske da jeg som liten lærte å gå på ski, sikkert ikke de første gangene, men allikevel har jeg klare minner om bakglatte ski, kladdesnø, om varme, svette klær og is i sporet. Hver påske tok foreldrene mine meg med på det obligatoriske påskefjellet, og selv om mange negativer minner om langrennsski sitter igjen, så har jeg vel så mange positive.

Det er hundrevis av minner om ei sol som skinte så sterkt i refleksjonen fra snøen av det sved i øyene, på en god måte, om utslitte ben som fant hvile på trestubber eller sitteunderlag i påvente av pølser, appelsin og kvikklunsj. Når jeg tenker tilbake så tror jeg aldri himmelen er så fin og lyseblå andre steder og andre ganger enn den er på påskefjellet med snø og i sol.

Selv om jeg som tenåring gav opp langrennskiene og i stedet begynte med slalåmski, så er det til den gode turfølelsen og henoverskiene jeg har vendt tilbake nå som jeg har min egen familie. Det hviler noe familiehellig over langrennskiene, iallefall for min del, som jeg nå merker at jeg veldig gjerne vil videreføre til mine små. Selv om det blir knall og fall, og at de blir frustrerte når snøforholdene ikke er perfekte og de smørefrie skiene er bakoverglatte som aldri før. Hvem vet, kanskje gjentar historien seg når de kommer i tenårene, og også de forlater langrennskiene til fordel for slalåm. Men hvem vet? Kanskje en dag de også vil returnere til familiehyggen og kvikklunsjen og langrennskiene med sine små.

Her er det en annen luring som lærer å gå på ski, det er alltid artig å se på:

 
Diese Seite teilen